Leksikon på papir har uovertrufne egenskaper fordi det alltid er for hånden, raskt, smidig og effektivt. Datamaskinen er i denne sammenhengen håpløst gammeldags, skriver Leif Osvold.

Journalist Bjørgulv Braanen hevder i en artikkel i Dagens Næringsliv 10. februar om Store Norske Leksikon at «det er åpenbart for alle at nettrevolusjonen vil føre til at den leksikalske kunnskapsinnhentingen for en stor del vil foregå via nettet». Dette er gal spådom og krever derfor en kommentar.

Hjemme hos oss bruker vi dette leksikonet omtrent daglig, til små og store oppslag om ting vi lurer på. Da tar det bare noen sekunder å gå til bokhyllen og finne det vi er ute etter. Dette er jo nettopp den store fordelen ved manuelt oppslag i et fysisk objekt. Når jeg derfor leser Braanens og Kunnskapsforlagets visjoner om å ekskludere papirutgaven av leksikonet i fremtiden og satse hovedsakelig på en nettutgave, så tror jeg ikke de kjenner sitt folk – eller: De bruker ikke leksikon selv.

Det blir temmelig naivt når man tror at et fysisk leksikon vil vise seg overflødig etterhvert, og at all kunnskapssøking vil bli erstattet av leting og oppslag på internett. Da blir jeg sikker på at de som mener dette aldri kan ha forsøkt å finne fakta-kunnskaper om et bestemt emne på nettet. Forsøk, og mål hvor lang tid det eventuelt tar, sammenlignet med å slå opp i et leksikon.

Da skjønner man fort at leting på nettet etter bestemte fakta tar håpløst lang tid – hvis man i det hele tatt er så heldig å finne det man leter etter - og verre blir det for hver dag som går og mer informasjon legges inn der. Søkemotorene klarer bare å ta unna en liten brøkdel av dette. Dessuten er nesten alt der på engelsk eller et annet fremmedspråk, og det øker bare fremmedgjøringen og svekker nytten.

Kunnskapssøkeren med nettutgaven av leksikonet hjemme blir nødt til å gå inn i et annet rom, skru på pc-en, legge i cd-romen, vente på oppkobling og så lete seg frem til det han søker av opplysninger. En slik metode for kunnskapsinnhenting vil ganske raskt vise seg å være ubrukelig til praktiske formål, og derfor lagt bort i de tusen hjem. Den tar altfor lang tid, den er fremmedgjørende og frustrerende, og vil derfor være utenkelig å benytte for dem som er vant til å bruke leksikon, selv om de ellers er fortrolige med bruk av pc og internett. Resultatet for de hjem lar seg friste til å kjøpe nettutgaven av leksikonet blir uvegerlig til at de kommer til å la være å bruke det, og heller søke kunnskap i de gamle papirutgaver av leksikon som de forhåpentlig ikke har kastet. Den uovertrufne egenskapen med en papirutgave er jo at den er for hånden - bokstavelig talt - til enhver tid, raskt, smidig og effektivt, rett fra sofakroken. Pc er håpløst "gammeldags" i så henseende! Personlig har jeg ingen interesse av en nettutgave av leksikonet, og jeg tviler på om noen andre har det heller.

Det er grunn til å være bekymret for en fremtid som styres av de nettfrelste, og hvor sunn brukerfornuft blir neglisjert fordi "utviklingen krever det". En slik utvikling på leksikon-området er definitivt et tilbakeskritt for brukerne og de kunnskapssøkende, men likevel blir vi ufrivillig tvunget til å ta i bruk en slik tungvint metode.

Det blir det samme som med digital-tv: Vi trenger det ikke, men blir etterhvert tvunget til å kjøpe det. Jeg mistenker Braanen og andre som skriver så vakkert om internett at de kun bruker det på jobben, og ikke hjemme, og derfor vurderer bruken av nettet utfra denne snevre synsvinkel.

Grunnen til at papirutgaven ikke selger lenger er vel simpelthen så enkel som at markedet er mettet, idet de fleste norske hjem allerede har et leksikon. Dette bringer meg over til et beslektet emne i saken. Jeg er innehaver av førsteutgaven av Store Norske Leksikon fra 1980. Siden den gang er det kommet flere oppdaterte utgaver av dette leksikonet. Jeg har oppriktige ønsker om å kjøpe siste utgave, men kvier meg av en bestemt grunn: Hva skal jeg gjøre med de 12 bindene jeg allerede har? Jeg ønsker ikke - av plassmessige og andre grunner - å beholde de bind jeg har, etter å ha kjøpt ny utgave. Jeg vil desidert ikke kaste dem, da dette er ressurssløsing av verste slag. Den eneste fornuftige løsning er derfor at Kunnskapsforlaget tar tidligere utgaver tilbake, ved kjøp av ny. Forlaget kan så enten resirkulere massen eller gi bort bindene til institusjoner, skoler og ubemidlede personer. 1980-utgaven kan brukes i flere decennier ennå! Dersom Kunnskapsforlaget annonserte at det mottok alle bind fra tidligere utgaver av Store Norske, så er jeg sikker på at mange ville la seg friste til å kjøpe den nye utgaven.

Et godt råd til alle leksikoninnehavere er at de uansett tviholder på sin papirutgave; den vil bli mer og mer verdsatt som et uovertruffent praktisk brukerverktøy etterhvert som nettsamfunnet blir påtvunget oss.

Leif Osvold er aktuar og cand.philol.

BILDETEKST: Uovertruffent. Innsenderen mener leksikon på papir er langt bedre enn pc og nett og oppfordrer folk til å tviholde på sine gamle leksika. Foto: ELIN HØYLAND

---

Originalartikkelen ble publisert i Dagens Næringsliv 1998.
Kildebilde: osvold_papir_er_best.jpg
Bildet har blitt automatisk konvertert til tekst. Vi har lest korrektur, men kan sikkert ha misset noe. Send gjerne en e-post hvis du ser noe som er transkribert feil.